Livsstil Personlig

En reise alene

«Noen reiser gjør man alene, men de beste er de man gjør sammen»

Det er ikke pappa-uke, eller jobb som gjelder når jeg sitter her. Bakerst på Norwegian flyet med navn DY 1816. Flyet buldrer i jevn fart sørover mens jeg svarer på jobb-mailer, og forsøker reflektere over alt som har skjedd de siste månedene. Jeg skal ned til Sydenøya og se til huset mitt på Gran Canaria, og for første gangs på lenge skal jeg ned uten at det myldrer av barn der nede. Jeg skal ned for å ta tak i alt som ikke ble fikset da eks-kjæresten og familien flyttet hjem. Jeg skal ned for å rydde, men jeg skal også ned for å bruke tid på den øya, og i den byen der jeg virkelig føler meg hjemme.

Siden jeg sist dro hjem fra øya har det skjedd så mye. Jeg har startet et nytt år med RIG – selskapet der jeg jobber. Holdt en håndfull Naive Norge foredrag. Lansert den nye KleivenBlogg, og lært en hel masse om medier som jeg tidligere bare kjente fra sporadiske opptredener. Det tøffeste denne perioden var likevel på privaten. Vi har avsluttet et samliv med en flott liten familie, og jeg har i prosessen lært en hel masse om det å gjennomføre pappauker med sønnen min på to og et halvt. Det siste har faktisk blitt det aller viktigste i livet mitt.

Når  kalenderen nå nærmer seg mars vet jeg at nye milepæler skal merkes, og enda noen nye prosjekter skal igangsettes.. Jeg vet at jeg igjen skal runde svinger der det ukjente ligger rundt kurven, og i all den spenningen som ligger i det å gjøre noe nytt, og spennende så innser jeg mer enn noengang at motivasjonen min bak all denne jobbingen har endret seg.

Nå handler alt om at jeg vil gjøre Jr stolt. jeg vil gi han en trygg oppvekst, og jeg vil gi han det beste fra de to stedene som betyr aller mest for meg. Sydenholmen og Bandittholmen! På kjøpet vil jeg at han skal ta med seg den «Alt er mulig» holdningen som jeg selv har forsøkt å leve etter opp gjennom årene – også må jeg få plantet en god dose pågangsmot i han. Det er nemlig ingenting som kan knekke en gutt som aldri gir opp, og det gjelder faktisk på alle områder i livet.

Selv for en liten risiko blogg som i skrivende stund har mer enn 10.000 abonnenter.

Nei kjære venner, om jeg hadde hatt muligheten så ville jeg ha stoppet opp med hver og en av dere og takket hver eneste en dere for alt engasjement, kunnskap, innsikt og tanker dere deler med meg gjennom siden min på facebook, og ikke minst gjennom bloggen. I disse dager nærmer den offisielle Facebooksiden min også 10.000 følgere, og det forteller meg bare en ting.

Den reisen jeg la ut på da jeg etablerte bloggen for flere år tilbake er en reise jeg alltid vil se tilbake på som noe fantastisk, og i motsetning til dagens flytur så har jeg ikke gjort den alene. Jeg har reist med dere!

Takk kjære venner for følget, og takk for at dere fortsatt tipser, kommenterer og engasjerer dere! Sammen skaper vi den interaktiviteten som gjør bloggen til noen jeg virkelig er stolt av.

Vi sees på http://www.kleivenblogg.com

1 comment on “En reise alene

  1. Aslaug Mari

    Flotte ord om livets lære:)

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: